Portrettintervju med Anders Hjemmen
Anders Hjemmen, en talentfull kontrabassist, stilte til intervju med Romslo Entertainment 9. desember 2024.
Hva var det som først fikk deg til å begynne med musikk?
Jeg er litt usikker på det faktisk, men jeg husker da jeg gikk på barneskolen, så var det det at jeg… Jeg tror det startet ved at jeg så på YouTube-videoer av folk som spilte instrument og syntes det var kult, og så hadde jeg noen venner som også spilte gitar og sånn. Og så startet jeg å spille bass på den måten veldig mange andre begynner å spille bass, at det var for mange gitarister, og da må noen spille bass. Så da ble jeg plassert på elbass. Så startet jeg der.
Så husker jeg at vi søkte på kulturskole, men så var det veldig lang venteliste, så jeg satt hjemme, da, på data eller på en PC og lærte meg litt ting på YouTube og sånt. Og så fort jeg begynte på ungdomsskolen, da hadde vi musikk som fag som var litt mer engasjerende enn på barneskolen. Det var liksom ikke bare blokkfløyte og tull lenger, men da hadde jeg liksom mulighet til å spille i band, for eksempel, og vi hadde forestilling på skolen, ja, så jeg lærte litt sånne småting der. Og så samtidig gikk jeg litt til kulturskole og hadde en veldig bra lærer som heter Carlos, i Ski, som er en veldig engasjert gitarist som var veldig inspirerende.
Hvordan oppdaget du kontrabass, og hva fikk deg til å velge akkurat dette instrumentet?
Det tok veldig lang tid. Altså, hvis jeg fortsetter på tidslinja her, etter ungdomsskolen så begynte jeg på videregående, på musikklinja, og det var jo der jeg først hørte hva jazz var. Jeg hadde folk i klassen min som spilte jazz, der var det et band som var ganske bra, da, og der var det en kontrabassist, det var første gang jeg hørte kontrabass, og visste hva det var i det hele tatt. Men jeg begynte jo ikke å spille kontrabass før etter jeg var ferdig på videregående, så jeg begynte vel å spille kontrabass i 2017, tror jeg. Etter hvert så søkte jeg på Grieg Akademi i Bergen, og gikk et år og studerte der, og da ble jeg fristet litt til å begynne med kontrabass. Deretter tok jeg en bachelor i utøvende jazz på NTNU i Trondheim.
Husker du første gang du opptrådte foran et publikum, og hvordan var det?
Ja, det husker jeg. Første gang jeg spilte en ordentlig konsert, må ha vært gjennom Carlos, som var instruktør på kulturskolen i Ski. Han satt sammen et jazzband på videregående, og det var sånn jeg ble introdusert ordentlig for jazz. Da spilte jeg elbass i et band som het KOS. Det var satt sammen av folk fra Lillestrøm og Ski. Det var to eller tre gitarer, saksofon, trommer, bass, pluss Carlos. Jeg husker ikke om det var første konserten, men vi varmet for Ola Kvernberg Trio, som er en veldig kjent fiolinist i Norge, på Kolben Kulturhus. Det var veldig, veldig stas, husker jeg.
Hvordan er det å jobbe med Romslo Entertainment?
Jeg tenker det er veldig deilig å jobbe med Johan Romslo. Det er veldig åpen kommunikasjon, feedback, osv. er kjempefint. Vi er ikke redde for å snakke med hverandre om ting som er bra eller dårlig. Jeg kan ringe Johan nå og bare snakke om fisking, hvis jeg vil det. Selve det å spille gjennom Romslo Entertainment synes jeg er veldig gøy. For det er veldig variert. Den ene dagen kan man spille på 90-års jubileum på en hotellgallamiddag. Og den andre dagen kan jeg spille i begravelse og minnestund. Og den tredje dagen kan jeg spille i en annen by. Så det er variasjon og trivsel med bra folk.
Hvem eller hva inspirerer deg mest som musiker?
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg inspireres av veldig mye forskjellig. Jeg føler ikke at det er én ting som inspirerer meg som musiker. Jeg inspireres veldig av nye plater som kommer ut i dag, men også veldig gamle plater som kommer ut. At jeg hører på noe, så får jeg kick på det, og så har jeg lyst til å jobbe med det. Og lære meg kanskje en solo fra en saksofonist jeg elsker. Lære å spille det på kontrabass. Det som inspirerer meg mest, er at du aldri blir ferdig utlært. Hvis jeg er så heldig og kan spille bass når jeg er 90 år, så vil jeg fortsatt kunne øve på nye ting. Hvis jeg skal trekke fram personer, så har jeg favorittbassisten min, Matt Brewer. Hver gang han gjør et eller annet, så følger jeg med. Det er veldig stor inspirasjon for hva jeg driver med. Og jeg elsker å lære meg ting som han har spilt, og se hva han driver med.
Har du en favorittlåt å spille? Enten av deg selv eller andre artister?
Jeg synes det er veldig vanskelig å trekke fram en spesiell ting. Det blir litt som å trekke fram sitt favorittbarn, og det kan man ikke gjøre. Men jeg liker å spille låter fra standard jazz-repertoaret, men jeg liker enda bedre å spille original musikk som folk, eller hvem enn det er, som har skrevet det. Så da er det jo veldig tydelig at favorittlåtene jeg liker å spille er innen jazz-verdenen i alle fall. Veldig lite spesifikt, men det er et svar.
Kan du fortelle om en spesiell opplevelse eller konsert som har betydd mye for deg?
Jeg vil si at jeg har to ganske fine opplevelser som skiller seg ut. Det vil jeg si er to ganger jeg har spilt min egen musikk. Den ene gangen er den første gangen jeg noensinne spilte en hel konsert med egenkomponert musikk. Det var på Antikvariatet, som er en veldig koselig bokbar. Jeg hadde fått med meg et band, og så spilte jeg en konsert med bare musikk jeg selv hadde komponert. Det er jo veldig stas, da, når du endelig har fått skrevet nok repertoar til en konsert.
En annen veldig fin opplevelse var var på eksamenskonserten min i Trondheim. Siste året og skulle eksamineres. Spille egenkomponert musikk på Dokkhuset Scene, som er den største jazzscenen i Trondheim. Gå rett i studio etterpå, og spille inn all musikken. Det var en veldig fin opplevelse. Spille en eksamenskonsert, og deretter spille inn en plate rett etterpå som dokumenterer arbeidet mitt på jazzlinja. Det likte jeg veldig godt.
Før intervjuet snakket du om at du har vært i studio og spilt inn noen greier og øvd. Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut for deg?
Det kommer veldig an på. De siste dagene nå har vært lagt opp til forberedning til at jeg plutselig ble spurt om å være vikar i et veldig kult band som heter Petter Dalane Kvintett. Vi spilte på Nesodden jazzklubb på lørdag, og så var jeg i studio fra ti til halv sju i går på søndag. Når jeg da vet at jeg har noe veldig konkret jeg må øve til, så går jo øvingsdagen stort sett til å forberede materialet til det, slik at jeg ikke står og driter meg ut på scenen eller i studio.
Når jeg ikke har noe veldig konkret jeg må øve til, så er det jo stort sett å lære meg nye låter, transkribere soloer for å bare utvikle musikalske repertoar. Det synes jeg er det morsomste. Jeg liker jo å lære ting som er vanskelig. Og på en måte prøve å spille ting som er ganske stress å spille på kontrabass, men få det til å føles lettere. Det er en veldig fin måte å utvide horisontene, både teknisk og musikalsk. Men ja, øvingsdagene blir jo, stort sett å varme opp, og så gjøre litt sånn intonasjonsgreier, jobbe med forskjellige ting, og så planke litt soloer.
Hva synes du er den største utfordringen ved å være musiker?
Uforutsigbarhet, definitivt. Det er så lite forutsigbarhet. Jeg føler at nesten all type jobb jeg har, kommer uka før det skjer. Så jeg vet aldri hvor mye jobb jeg har, så det er den økonomiske usikkerheten. Det synes jeg ofte er det største problemet. Så det er jo det jeg også håper i fremtiden, etter hvert som jeg har jobbet mer og mer som freelance-musiker, og får mer erfaring, og flere bekjente, at det på en måte blir mer forutsigbart.
Nå har jeg levd 100% som freelance-musiker i over to år i alle fall, og det har gått bra, men det er jo noen måneder du er jævlig stresset, fordi du vet ikke hvor mye du tjener. Men så plutselig så dukker det opp ting. Så det ordner seg på en måte. Du må bare regne med at ting ordner seg, føler jeg. Og jobbe for å få ting til å skje. Og det er på en måte den eneste sikkerheten du kan ha. Den eneste sikkerheten jeg kan ha for å gjøre det lettere å være musiker, er å få ting til å skje selv.
Romslo Entertainment deler ut premier til artister som utmerker seg. Årets påfugl er musikeren som har scenetilværelse og utstråling, og er riktig kledd.
Du vant årets påfugl, hvordan føltes det?
Det var gøy. Jeg har fortsatt den banner-greia jeg fikk, den henger på veggen. Årets påfugl, det synes jeg var morsomt. Det er kanskje en ting jeg har lært etter hvert nå gjennom å jobbe med Romslo Entertainment. Jeg må ha en minimumsstandard på hvordan jeg kler meg på gig, så jeg har på en måte bestemt meg for at med mindre jeg får beskjed om noe annet, så er det dress og sløyfe, og hele pakka. Det lønnet seg jo!
Hvordan vil du beskrive stilen eller sjangeren din til noen som har aldri hørt deg spille før?
Det er vanskelig. Hvis jeg tenker vanlig jazz, det svinger, er jo på en måte essensen av musikken, at det skal svinge og det skal være dansbart. Ja, det er veldig vanskelig å forklare hvordan musikk føles, når det er, på en måte, ting som må høres, som du bare må høre på. Alle sammen føler jo forskjellige ting når de hører musikk. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det kan være elegant, men det kan også være skittent. Og det kan være, på en måte, vakkert, synes jeg. Elegant, vakkert og røft. Nei, jeg vet ikke.
Hva drømmer du om videre i karrieren?
Jeg drømmer om å kunne fortsette å spille musikk på full tid, uten at det skal føles som jobb. Jeg ønsker å kunne uttrykke meg selv gjennom musikken, og ha en variert hverdag. Alt fra eventjobber til taffeljobber på restauranter, men også til å spille mye på jazzklubber og spille konserter. Det er jo det jeg synes er morsomst, da. Spille konserter. Så jeg håper å kunne gjøre mer av det. Jeg håper å kunne trives med å drive med musikk lenge, og at det ikke er noe jeg må slutte med på dette tidspunktet.
