Sara Johnsen, en talentfull danser, stilte til intervju med Romslo Entertainment 22. februar 2026.
Hva var det som først fikk deg til å begynne med dans?
Det som først fikk meg til å begynne med dans var en kombinasjon av min egen glede for å bevege meg, og min mor. Hun var selv danser i ungdomstiden, og ønsket at jeg også skulle begynne. Det var hun som meldte meg på mitt første dansekurs da jeg var rundt fem år.
Det som er litt morsomt, er at jeg egentlig ikke likte det i starten. Jeg syntes det var kjedelig å måtte stå og vente og høre på læreren, jeg ville bare danse fritt. Men mamma fikk meg til å fortsette, og etter hvert ble jeg veldig glad i det.
Hvordan oppdaget du dans? Og hva fikk deg til å velge akkurat den stilen?
Jeg startet tidlig på dansekurs, men oppdaget dans både gjennom å gjøre det selv og ved å se det rundt meg, på TV, YouTube og sosiale medier. Det å se hvor flinke andre kunne bli, ga meg mye motivasjon.
Dans er noe man kan se overalt, på fester, i media, i hverdagen. For meg ble det både noe personlig og noe jeg ble inspirert av utenfra. Jeg har egentlig danset siden jeg kunne gå, så det føles som noe som alltid har vært der.
Husker du første gang du opptrådte foran et publikum?
Ja, det husker jeg godt. Jeg var rundt seks år og hadde på meg en rosa kjole. Danselæreren sto foran oss på scenen og viste koreografien.
Jeg husker at jeg var nervøs. Det føltes skummelt å stå på en scene foran publikum, selv om det bare var foreldrene våre. Det var en uvant følelse at noe som hadde vært lek og gøy plutselig skulle vises frem.
Hvem eller hva inspirerer deg mest som danser?
Det er mye forskjellig. Da jeg var yngre, ble jeg veldig inspirert av Maddie Ziegler. Hun var på min alder og gjorde store prosjekter, så jeg fulgte henne mye.
I dag finner jeg mer inspirasjon i mennesker rundt meg, i følelser og opplevelser. Det er ofte det som danner grunnlaget for koreografi og det jeg ønsker å uttrykke.
Kan du fortelle om en spesiell opplevelse eller opptreden som har betydd mye for deg?
Jeg har hatt flere opplevelser som har betydd mye, men en av de største var da jeg akkurat var ferdig utdannet og fikk medvirke i tre av Alan Walker sine musikkvideoer. Jeg fikk spille en av hovedrollene som danser, og være med å medvirke koreografi.
Det var en veldig spesiell opplevelse å få være en del av en internasjonal produksjon, spesielt rett etter endt utdanning. Jeg fikk også uttrykke meg personlig gjennom rollen med dans, noe som gjorde det ekstra betydningsfullt.
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut for deg?
En vanlig dag starter gjerne med god søvn og et sunt måltid. Som danser er man i praksis en toppidrettsutøver, så det krever en viss livsstil.
Selve dagen starter ofte med oppvarming og teknisk trening, før man går over til koreografi- eller karakterarbeid, avhengig av prosjekt. Det varierer om man jobber mot scene, innspilling eller andre produksjoner, men det handler alltid om forberedelse, både fysisk og mentalt.
Hvis du har vært vekk fra dans i en lengre periode, er det en krise eller henter du deg fort igjen?
Jeg vil ikke si at det er en krise, men dans er definitivt en ferskvare. Hvis man er borte en stund, kan det være tyngre å komme i gang igjen.
Samtidig sitter mye i kroppen. Når man har drevet med det så lenge, ligger det i muskelminnet, så man finner tilbake. Men det er viktig å holde det ved like.
Er det noen dansestiler som du må forberede og øve til mer enn andre?
Ja, absolutt. Jeg har utdanning i fordypning i klassisk ballett, og det er den mest tekniske og krevende stilen.
Ballett er også et viktig grunnlag for andre stiler, som moderne og jazz. For å ha god teknikk og kontroll i disse, er ballett essensielt, så det er en stil man må vedlikeholde kontinuerlig.
Har du en favorittlåt å danse til? Eller favorittverk?
Et verk som har betydd mye for meg er Kvart av Jo Strømgren, som vi fremførte under eksamensforestillingen min på videregående.
Det var rett etter en periode med lite dans under korona, så det føltes ekstra stort. Verket er veldig teknisk og dypt, og vi jobbet lenge med det. Det var en sterk opplevelse å få være en del av.
Hvordan er det å jobbe med Romslo Entertainment?
Å jobbe med Romslo er både inspirerende og givende. Det er et eventbyrå som virkelig legger til rette for kreativ frihet, hvor kunstnere får rom til å utfolde seg og bidra med sitt eget uttrykk. Samtidig er det et sterkt fokus på samarbeid, og teamet jobber utrolig godt sammen, noe som skaper en trygg og positiv arbeidskultur.
Det er tydelig at Romslo verdsetter både profesjonalitet og det kunstneriske, og kombinasjonen av struktur og kreativitet gjør prosjektene både spennende og vellykkede. Man føler seg sett, inkludert og motivert, og det er et sted hvor gode ideer blir tatt på alvor og utviklet videre.
Hva er den største utfordringen ved å være danser?
Det er et konstant prestasjonspress. Når du står på scenen, forventes det at du leverer, og det er lite rom for feil, sykdom eller skader.
I tillegg kan jobben bli tett knyttet til identiteten din. Hvis ting ikke går som ønsket, kan det føles personlig. Det er noe man må jobbe med, å skille hvem man er fra hva man gjør.
Hvordan vil du beskrive din stil?
Jeg jobber med flere stiler, som jazz, ballett, moderne og commercial, fordi det er viktig å være allsidig.
Men min favoritt er moderne/contemporary. Den er veldig uttrykksfull og ofte basert på historier og følelser. Jeg er opptatt av å skape noe som treffer publikum, og at de sitter igjen med en følelse etterpå.
Hva drømmer du om videre i karrieren?
Jeg prøver å ikke være for rigid i hva jeg forventer, fordi bransjen er uforutsigbar. Jeg er ganske åpen for hvor veien går.
Samtidig ønsker jeg å jobbe mer internasjonalt, slik jeg har gjort blant annet i Paris, Stockholm og London. Jeg vil også fortsette å kombinere dans og skuespill, spesielt innen film og musikk.
Men først og fremst er målet mitt å kunne fortsette å jobbe kreativt med dans så lenge som mulig.
